Dei lysa over Gjøvik

stille natt, helige nattLufta luktar vatn. Og det ser ut til å vere det eineste som eg kan fornemme. Berre enkelte innpust av raude blader fornærmar konseptet av den heilage stillheit. Eg skulle like at mine tankar var retta mot nokon andre stader kor ikkje nokon kunne få lest dei. Men oktober er den grensa mellom to sinn og det er forgjeves å prøva å skjula seg bak det fornuftige. På denne måten risikerar eg så mykje, men bevisst gir eg meg etter kulden. Slik bestemmer vi oss å tilvere – eg og ho og oss. Gjennom transetilstand erkjenner eg at mine tendensar flyr mot Norden, kor vegane og stiane er innramma i sjenerte flammar av små stearinlys. Eg gløymer også på kva slags språk eg draumte så langt. Orda gir meir meining bare om dei ekkoer gjennom den endelause, gråe dag. Essensen kan vere berre ein om den forstås på en uendeligheit av måtar. Og eg kunne ta feil om eg hadde valgt ikkje å leva med det. Då sei til meg kor mykje trengs det å flette med intervallar av eufori… Og la dei lysa som blir projisert rett på himmelen over Gjøvik vere min dag i dei vintrane som kjem.

Hello Norway!! :))

Today, for the first time in my life, I traveled with aeroplane. I picked norwegian plane because it goes direct to Oslo. Oh, yeah, I forget to say that I’m from Serbia and that I’ve never been to Norway. This year I got unique opportunity to go to AFR(Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker).
 
Flying is not that much freaky as some people say.. To me it was fun. The most interasting part was when we were landing, I saw Norway from the air and it was so beautiful.
 
Here in this school is now holyday until monday so I haven’t met a Norwegians yet and also I haven’t been on classes yet, but the show me the school and I can say that the school is perfect, got everything that one young man can wish: billiard pool, table football, some cool stuffs for playing games, excelent classrooms, gym, good food… :Happy-Grin:
 
I will right all this on english because I don’t know norwegian, but I’ll give my best to learn it, everyone here says that it’s not that much hard.. Well, we will see……norwegian.no.. :Wink:
 
 
 
 

Litt av alt

Hei, alle sammen.

Det har skjedd mye siden sist. Vår FN – gruppe organiserte FN – uka. Den uka var alt om krig og fred, om miljø, om utvikling … Elever fra FN jobbet veldig mye, og Mirjana og jeg hjalp litt. Vi laget serbiske kaker (vanilice), men jeg sa på forhånd at jeg ikke er så flink i å lage mat. Vi spiste forskjellige målretter far forskjellige deler av verden, hadde en tale, FN flagg, FN kake, med alle kontinenter på seg… Det var veldig spennnde…

En ting til var veldig viktig for elevene : skoletur i april. Elevene var så nysjerrige, og de spurte hvor de skal hele tida. Noen prøvde å lure stippene å si noe, men NEI: de tiet. Da fredagen kom, visste vi alt: FN skal til Midtøsten, jounalistikk og fotojournalistikk til Balkan, og grafisk design til California. Alle var veldig lykkelige, bortsett fra folk fra journalistikk og foto. De var litt skuffet, kanskje fordi Balkan ligger nærmere til Norge, og man kan reise dit når som helst.

Når det gjelder oss, går det stadig bedre. Vi forstår norsk bedre, selv om noen dialekter kan være problem :Sad: Det er ikke bare vi som ikke forstår. Det skjedde en gang at to personer snakket og at en av dem hadde en litt annerledes dialekt. Da en av dem ikke forsto, kunne jeg bare høre “HÆ! Hva sa du nå?” Ja, ja norske dialekter kan skape problemer. Når det gjelder språket, finnes det masse ord som unge bruker som vi ikke har lært på fakultet. Det første: liksom, det andre: jævlig, det tredje: fy faen. Alt er liksom jævlig bra, liksom. Når jeg begynner å bruke liksom etter hver tredje ord, så kan jeg oppfatte meg selv som ekte norsk:Approve: )

Hilsen, liksom

I tillegg…her og der

Når jeg sier ”her”, mener jeg AFR skole, Ringsaker, Norge. Med ”der” mener jeg hjemme, i Serbia. Og jeg skal snakke mye om her og der. I hvertfall tenker jeg mye om det. Jeg sammenligner, prøver å finne hva som er bedre, hva som er rettferdigere. Men, det går ikke. I hvertfall kan jeg prøve å gripe forskjelene.

La oss si, du har en enkel, tydelig definert oppgave framfor deg. Du kan oppfylle den, løse den eller hva som helst som kreves. Men hvis du gjør noe i tillegg, hva skjer da. I min virkelighet er det noe jeg gjør på min egen hånd og for mitt eget skyld, og jeg bør ikke forvente prisen, for det var ikke oppgaven min, i beste fall kan jeg få ros. Her er det ikke sånn og eksempelet folger.

Nemlig feiret vi i forrige uke FN-uke. Alle aktivitetene våre var på en eller annen måte knyttet til FN. Hele uka var i regi av FN-akademiet og alle aktiviteter var organisert og styret av elevene som er med på FN-akademiet. En av disse aktivitetene var også FN-kviz. Sprøsmålene ble forberedte på forhånd. Vanskeligere spøsmål ble tildelt to poeng, lettere ett poeng. En kviz som enhver annen. Ett av de spørsmålene var: ”I hvor mange aksjoner deltok Norge sammen med NATO?” Svaret forventes å være tall. Men, en av de 5 eller 6 grupper som vi var delt inn i, svarte med å liste alle navn på landene. De fikk to poeng, selv om det var spørsmålet for ett. De måtte ikke svare sånn, men de gjorde det og de ble tildelt ett poeng eksta.

Så, dilemaet er, ble de tildelt fordi de ikke hadde følgt reglene, eller ble de tildelt for å ha gjort større innsats­­­­. Man kan si begge deler. Men mest sannsynlig skal man svaret i følge mønsteret man har vokst opp i.

Beklager! Jeg kunne ikke vite!

Det bruker jeg ofte her. ”Det gjør ingenting”, får jeg tilbake. Oh, jeg er så flink i å bryte regler.

Vet ikke hvilket språk jeg skulle bruke på bloggen!? Heller ikke vet jeg hvilket språk snakker jeg.  Jeg lurer på hvordan  disse mennesker forstår meg. Helt sikkert forstår jeg dem ikke. Så frusterende. Masse tid å være taus. Og jeg vet at jeg ser ut ekstremt uhøflig og uvennlig. Men jeg er ikke det, jeg bare kan ikke snakke norsk så godt som jeg ville.

Vi er her elever på folkehøyskole. Så det kan være nyttig å forklare hva en folkehøyskole er. Det er ikke noe som vi kunne sammeligne med serbiske skoler. Her kommer stort sett unge etter videregående. De sier at det er en ettårspause for dem. Det hjelper på en måte å bestemme hva som man skal etterpå. Hvis de for eksempel ikke vet hva som de ønsker å studere, hjelper folkehøyskole dem å bestemme eller å finne ut hva er det som de er ineteresert i. Det som er utrolig fantastisk er at vi bor på internatene som er i samme bygning som klasserom. Vi har absolutt alt her, soverom, spisesal, mat, gymsal, underholdning, fellesrom, bibliotek (som jeg prøver å finne i tre uker nå, men den er godt skjult, må jeg si). O ja, vi har badstue også (aj, så gøy, så koselig). Man trenger ikke å gå ut i det hele tatt. Jeg er nesten sikker at jeg ikke skal ute i løpet av vinter. -30. Oh boy, jeg fryser nå, og det er kun 6 grader. Egentlig, det skal jeg hvis jeg får oppholdstillatelse. Hvis ikke….ja,  Serbia,  here I come.

Nå litt om nevnte praktiske vansker. Oppholdstillattelse. Milica og jeg måtte søke om studentvisum. Det kan gjøres på to måter. Den første er å søke om i Norsk ambassade i Beograd, og den andre er å søke om etter at dere har kommet her. Det er mulig nå, for vi har kommet på den hvite schengenlista. Jeg kan ikke si hva som er bedre, men det er jo helt sikkert lettere og fortere å gjøre det her i Norge. I hvertfall, færre dokumenter kreves. Tro meg, jeg har prøvd begge deler. Første gang (mer enn to år siden) ble jeg avslått, nå har jeg ikke fått svar ennå og det er stor sjanse at fra i morgen skal jeg bli clandestino i Norge.

Moelv

Nature in a sunny dayMoelv is a town in western Norway, a part of Ringsaker municipality. It’s a bit colder than in Oslo – mostly because of the mountains and forests in Hedmark county. Nature is beautiful, especially when it’s a sunny day. Now we are waiting for the snow to fall.

But, although it’s cold now, it’s nice here. Our room is fine. We are gaining friends, and we understand Norwegian better. In the beginning it was hard to understand all the Norwegian dialects, but now I can even understand people from northern Norway. Two days ago we came back from Oslo – we were at Sørmarka. Me and Mirjana were guests at Media II group, since our UN group was on a journey to Geneva and after that students were having a little break from school. I was working with an article about my childhood in Serbia. I visited some museums too, bought some necessities, and here we are again in Moelv.:Happy-Grin:

As soon as something new comes out, here I’m again.