Norveska.com

Bergkeller

lukasimic111 — Sat, 20 Apr 2013 09:55:31 +0000

Tilbake til gamle Netter alle hadde heim. Då kom det ein ny Dag og viste folk Vegar. Alle vart plutseleg feilplassert. Sjølv Sola hadde lyst til å gå eitkvart Stad. Og tunge Vann falle ned frå Himmelen for å nyte Omkranser til dei finnane noko å kalle ”Heim”. Men det var ingen Heim lengjer. Alt det hadde ei uklar Tyding uansett. Det fanst kanskje ein høgare Hensikt, Grunnen til at ein jagar etter Avstanden. Eg veit at eg er grådig for kvart Månestråle ho lova. Eg er klår over at når eg pusten eg faktisk dykkar gjennom Stigar og Labyrintar. Kan ikkje gje opp og heller ikkje kan slutte å tenkja på dette at Enger fylt med Blomar av Brann ikkje eksisterer. Hevdar dominansen Min i Ekkoa. Fordi Ord òg kan vere Musikk viss dei blir lytta gjennom Forsøk av Draum. Som vi er heilt avhengige av Dualitet. Sett i alle moglege Fargar eller Ikkje-fargar. Og eg gjev alt for dei utilgjengelige Destinasjonane for det er det einaste som kan gjevast.

Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker (AFR)

Danica — Wed, 13 Mar 2013 21:14:50 +0000

AFR ligger i en liten by som heter Moelv, ved siden av Mjøsa, den største innsjøen i Norge. Derfor er det veldig vakkert natur der. Siden den ligger i innlandet er klima varmere enn i andre deler av Norge. På AFR er det fire internater: Østli, Vestli, Sørli og Midtli. Det fins også mange undervisningsrom, ett fotostudio, ett mørkerom, en gymsal.. Det fins alt som en elev trenger.

Livet på AFR? Fantasisk og veldig interessant! Alle sammen spiser i spisesalen og dagen starter klokka åtte med frokost. Etter det har vi morgensamling hvor ser vi på nyheter, planlegger aktiviteter, har kulturinslag… Alt dette foregår i skolens auditorium som vi ofte bruker som kinosal. Klokken kvart over ni begynner undervisningen. Det er fire hovedlinjer: Foto, Journalistikk, FN akademiet og Grafisk Design. Elevene kan også velge mellom flere valgfag: Ballspill, Striking, Serbisk, Barnehagen, Radio og Tv og så videre. Hver onsdag har vi quiz og kaker, på fredager er det vafler, og hver dag går vi ut på tur, med Odin. :Happy:
Odin er stipendiat her på skolen. Det er fire stipendiater som hjelper lærere i undervisningen.
Hver fredag er vaskedag så vi må vaske rommene våre. Klokka 14 er det vaskesjekk. Stipendiater kommer for å sjekke rom.

FRITID. Peisestua er et stort rom hvor vi sitter når vi har fritid. Der har vi et billiard bord og komfortable møbler hvor vi sitter og snakker og spiller alt som vi vil. Det er veldig morsomt! JNoen ganger har vi fri helg, ellers har vi seminarer. Det er alltid noen hendelse som for eksempel Medieuka. Da måtte vi lage en film. Hver gruppe fikk sin tema og det var en konkurranse om å velge den beste filmen. Hvis vi ikke hadde så gode lærere, kunne vi ikke ha så god tid i AFR.

Vi har virkelig god tid her! :Happy-Grin:

Danica Campar.

Student work from Ringsaker Folkehøyskole

admin — Tue, 05 Mar 2013 11:11:20 +0000

Sølvhalogenid

lukasimic111 — Sun, 16 Dec 2012 13:42:42 +0000

Det var denne gongen då heile jorda var vorte brunne. Forakta den ulegemlige verdet har vi gjeve til glemsel alt vi har aldri hatt. Kvart lite skrål omgjort til eit stykke knust glass. Men alt har enno å bli prolongert som før. Berre fargane har opphøyrt å eksistere. Sjølv dei nyansane mellom svart og kvitt. Eg vil måle deg dei venaste landskapa. Har ynskjet å gje deg spektrumet. Å skjelne blekkets uforutsigbare skisser inni na-

ttehimmelen. Fordi min ensomhet bit. Eg nektar å sverme i korleis det skal uttalast dei utskrivne sidene av profetiar. Det er nok at du gjev meg eit smil. Kanskje quantum satis til å observere korleis omrissa av andletet ditt finst frå. Men sjølv det er misvisende. Som alt dette mørkte. Eg forsverger å forstå at dette er berre ein av dei måtane å utgjere motsetnadene på. Eg erkjenner at du er han budbringeren som annonserer våren. Veni lux beatissima, reple cordis intima tuoris fidelis.

Hjarta som hoppar når underkjølt Regn syg opp den falske Himmelen

lukasimic111 — Sun, 11 Nov 2012 21:19:20 +0000

Eg vaknar opp midt på Natta. Dette er den einaste Måten å minne deg på alle Lovnadene mine. Kanskje det spelar inga Rolle. Så mange Ord som kan haldast tilbake, så mange Solsnu som du stal Trøsta mi. Både det Asurblåe og Draumar er villedande. Dei forklarte Tomleik og Elendigheit. Drøymde eg så kunne eg høyre deg meir tydeleg; det er utan Tyding at eg vil angre og føle Skam etter å ha bekjent ditt sløve Blikk nedsenka i Groteskane mine. Berre for å fråstøytte Frykta vil du korsfeste meg mensar eg bestreber etter å forkynne Dei Usømmeliges Evangelium. Nokre Gonger skjelv eg for Røyndomen eg hadde oppretta; og igjen erindr at viss Alt er sant, kan Alt òg vere ein Løgn og Kneip. Inkje blir endra viss eg ynskjer det. Demonane mine er min Liding og min Frelse idet eg vart lagt på Kjettarbålet utan å bli tilbode Himmelriket. Røyken som kunne ha sprotte inni Cumulonimbusskyer hadde dei Flammene vore evige. Monsun bringar eg på vegne av Frelsaren som vandrar inkognito, tigg Brødskalk og Tilgiving. Uansett kor mykje Stein eg utnyttar vil den endelege Mosaikken Opphøyethetens segl bere fordi du sansar meg Sølv å vere. Sikkert får du mykje mindre enn 30 Stykke og mykje meir enn det Ufattelege fordi eg er Kjøtet og Vers. I Vakuumet mellom det Guddommelige og det Menneskelege. Ivrig etter Kontrasten og det å fortelje deg Kjærleiken min til den Musen viss hjarte hoppar når underkjølt Regn syg opp den falske Himmelen.

Ein kortvarig, irrasjonell svevn på mosen

lukasimic111 — Tue, 06 Nov 2012 15:41:21 +0000

Kanskje for mykje kravt av deg. Med jamne mellomrom, berekna gjer eg det klårt kor mykje dei penumbræ i sein ettermiddag tyder eigenleg for meg. Inni dei ligg det verdilause stein skjult; dei som du vil spå neste dag for meg med; han som eg lett forsømer; òg fortida er eg sikka til å endre. Overskriv Vega sitt rammeverk på gjørmen strøtt over Næras botn for å framkalle useielege bedrag i tåka. Syndfriheita er inkje i tilhøve til tapte høve, såg forgjeves er det å forvandle vatnet i klor og blande horisonten med toppane av trea. Men eg er likesæl mot kvar trivialitet ein ikkje kan smake på. Perfeksjon er bemerkelsesverdig, men berre utan dei som kunne høyre på han. Det er det einaste kravet. Elles kan eg ikkje love ikkje å late som å tru på eit sett av bevegelege bilete kalla draumar. I tråd med det primære behovet for moro og verdsetjinga for å berettiggjere eksistensen treng vi nokre gonger å insistere på upersonlegdomen fordi sjela ikkje er noko du har, og vi kan ikkje fritt rå over henne. Vilkår for å kome tilbakke er at kvar mil må innhentast form. Begge to blir fortent. Erklær dei til kongane sine vekte frå svevn på mosen og tilby dei eple grøvd ut av snøen i byte for eit augneblunk av opplysning før vi igjen sinkar tilbake i rasjonalitet.

En dag i Oslo

Danica — Fri, 02 Nov 2012 19:02:58 +0000

Noen dager siden, drar vi til Oslo. Jeg sover til klokka sju. Først spiser vi frokost og snakker sammen, så går vi på buss. På buss sover jeg igjen. Vår buss er nesten tom. Det er super.
I Oslo, har vi det travelt. Vi må gå på undervisninger, og vi har ikke tid til noe annet.
Vi skal gå på kjøpesenteret i Oslo, men vi gar ikke.
Foredragene er hyggelige, men jeg forstår ikke noe.
De snakker norsk. Jeg liker norsk men jeg snakker og forstår bare engelsk. Etter foredraget er vi sultne, og vi går på spisesal og vi spiser lunsj.
Etterpå går vi på foredragene igjen. Vi arbeider sammen cirka klokka åtte. Vi ser på film også.
Vi drar tilbake. Jeg sover igjen. Endelig er vi på skole. Først spiser vi middag, så dusjer jeg, etterpå snakker jeg med Jovana og etterpå sover jeg, IGJEN. :Happy-Grin:

Jaktmånen og det frosne blekket

lukasimic111 — Tue, 30 Oct 2012 16:06:07 +0000

Eg hadde likt at huden din dufta røyk. Som gjer at eg kan sansa at du lengter etter å overholde tilfeldigheitane og at dette er eit lite utvalg for at heilheiten skulle kunne skapast. Nevn meg i dine bønnar, meg som gav opp evigheita. Med dogmer av melk malte eg mine forehavender. Alt dette for å rettferdiggjere tusenvis av forventningar du skjøv meg vekk med, ved å tru at soingens stavelsar bare er fargerike perler som straumar gjennom dine håndflatar. Eg kunne vell lukke augene for fortrøstningen, slik at eg beviser at eg har rett og at det er stoltheit som besluttar på våre vegne. Gidd du å ha det materielle foraktet, skal du omklamre kvar einaste nerve i oktober sine folier, medan dei held på å blø simpelheita som avtar foran den galopperande utslokning. Og drøymer om broene til engene, gjennomvåte i den kompromisslause begjærligheita. Det er den enklaste måten å forklara dei innesnødde banane mellom oss. Eg veit at ved denne trammen er himmelen alltid spretta opp og at eg lover å fange inn dei kryptiske flimmera som du kastar mot meg. Eg skal snika ut av monologen, ro over det frosne blekket og godte meg over kystens elleville flytting. Når følelsane er betente med dråpa av sjelen som overgir seg til det dyriske natur, kall meg til meg sjølv. Fordi jaktmånen er allereie her…

Avstandane

lukasimic111 — Sun, 21 Oct 2012 20:57:33 +0000

Dei pulserande flammar innprentar seglet langs kysten, fordi alt anna er nettopp ein svikt. Og kun enkelte skuggar kan forklara kor mange glasstykker må byggjast inn i dette perfekte sett av oransjeaktige nyansar.
Dette har allereie vert sagt. Og denne ro som eg hedrar, ledar meg til eitt. Til begjæret for dei piska av lys som periodisk slår mot vatnet. Då er eg sikker på at eg er retta mot den rette siden av dagen. Og Mjøsa sin.
Avstandane er verdilause, ikkje noko anna en overvurderte innsatsar til å forklare den menneskelege ugyldigheita og makteslausheita mot seg sjølv. Den ubevegelege blasfemi på sokkelen av salt. Utan innblanding av hykleri. Eg kan høyre din innånding og svelgjer dei orda som du smuglar utover min kunnskap å forstå. På grunn av at du minnar meg på så mykje. Og du er kun mitt fatamorgana av isen.

Dei lysa over Gjøvik

lukasimic111 — Sat, 13 Oct 2012 19:21:30 +0000

Lufta luktar vatn. Og det ser ut til å vere det eineste som eg kan fornemme. Berre enkelte innpust av raude blader fornærmar konseptet av den heilage stillheit. Eg skulle like at mine tankar var retta mot nokon andre stader kor ikkje nokon kunne få lest dei. Men oktober er den grensa mellom to sinn og det er forgjeves å prøva å skjula seg bak det fornuftige. På denne måten risikerar eg så mykje, men bevisst gir eg meg etter kulden. Slik bestemmer vi oss å tilvere – eg og ho og oss. Gjennom transetilstand erkjenner eg at mine tendensar flyr mot Norden, kor vegane og stiane er innramma i sjenerte flammar av små stearinlys. Eg gløymer også på kva slags språk eg draumte så langt. Orda gir meir meining bare om dei ekkoer gjennom den endelause, gråe dag. Essensen kan vere berre ein om den forstås på en uendeligheit av måtar. Og eg kunne ta feil om eg hadde valgt ikkje å leva med det. Då sei til meg kor mykje trengs det å flette med intervallar av eufori… Og la dei lysa som blir projisert rett på himmelen over Gjøvik vere min dag i dei vintrane som kjem.