52 thoughts on “Prof. Ljubiša Rajić – Condolences / Kondolanser

  1. Dear professor Rajić, it was an honor and a privilege to be your student. Thank you for everything you’ve done for us. Nothing will be the same without you. I will miss you and never forget you. My deepest condolences to everyone who knew and will remember professor Rajić.

    • Det er med stor sorg vi fikk vite at Ljubisa Rajic døde så altfor tidlig. I så mange år har han vært en av NORLAs viktigste støttespillere, og en av de sterkeste forkjemperne for norsk litteratur i utlandet. Vi tenker med glede på alt han har stått for, og sender vår varmeste takk. Hans arbeid lever videre.

  2. Dear professor Rajić, thank you for all your help, guidelines and support that you have given me during the period I was attending your classes. You were one of the best professors I could learn from and I am glad to have had a chance to meet you. You were always willing to help and share your great knowledge, selflessly and truly. Your students will certainly miss you and I do feel sorry for the coming generation studying at the Faculty of Philology that unfortunately won’t have the honor to learn from you. Deepest condolences to family and friends.

  3. Profesore, bili ste jedan o šačice pravih intelektualaca u Srbiji, beskompromisni graditelj mostova sa Evropom, veliki trudbenik za reformu sistema školstva, i najzad, veliki čovek.
    Iz svakog vašeg govora se moglo mnogo naučiti. Do kraja ste ostali čovek od integriteta, neukaljana obraza i dosledni svojim angažovanjima.
    Počivajte u miru, profesore.

  4. Porodici ovog erudite, čoveka velikog ličnog i intelektualnog integriteta, i beskrajno zanimljive osobe, želim najiskrenije saučešće zbog njegovog preranog odlaska.
    Neka počiva u miru, a njegovoj ćerci i sinu, koje sam imao sreću da upoznam, poručujem da su imali divnog oca.

  5. Det er med stor sorg jeg har mottatt meldingen om Ljubisa Rajic sin bortgang.
    Mine tanker gaar til familie.

  6. Det er med dyp sorg vi mottok nyheten om Ljubiša Rajić bortgang. Våre tanker går til hans hustru, barn og øvrig familie.

  7. Dragi profesore Rajiću, čast mi je što sam to kratko vreme bio vaš student. Vi ste najbolji profesor koga sam ikad imao i Vas niko neće moći da zameni. Skandinavistika neće biti ista bez Vas. Ova zemlja je izgubila velikog čoveka. Moje najiskrenije saučešće porodici Rajić i svima koji su imali tu čast da ga upoznaju.

  8. Det er med dyp sorg jeg mottok nyheten om professor Ljubiša Rajić sin bortgang.
    Det var en ære å lære Ljubiša å kjenne.
    Gode tanker til familien og alle venner i en tung tid.

  9. Jeg savner deg sånn Ljubisa! Du var et sannt forbilde, og jeg vil aldri glemme deg!

      • It is with deep regret I have received the news of Prof. Rajic death. During twelve years my students have met him as a profoundly learned and wise lecturer on the past and present of the Balkans. He has alwaysbeen the highlight of our study trips. We will remember him with deep gratitude

        Ass. prof. Stig Bjorshol, Tonsberg, Norway

  10. Käre professor, känner mig hedrad och stolt över att har varit din student. Du har lärt mig vad integritet, mod, självuppoffring och kärlek av en förälder egentligen är. Detta har varit mitt livs viktigaste lektion. För 15 år sedan avslutade jag mina studier men du stannade kvar i minnet och hjärtat. Där kommer du alltid att vara. Mina tankar går till familjen. Natasa

  11. Vecito zahvalna sto ste otvorili vrata jednog novog sveta, sveta Skandinavije, koji je zahvaljujuci Vasem neprevazidjenom profesorskom umecu i pozrtvovanosti postao i moj svet i neraskidivi deo moga bica…

  12. Divni profesore, bili ste istinska sila dobra u ovom svetu, uporni i pozrtvovani borac za pravdu, znanje i druge prave vrednosti. Uvek cu vas se secati sa ljubavlju i postovanjem.

  13. Det var et sjokk å få dette budskapet — jeg visste ikke engang at han hadde vært syk. Ljubisa var en spesiell mann, som på sin lavmælte og alltid vennlige måte skapte mye rundt seg. Instituttet han bygde opp i Beograd var imponerende. Han var en brobygger og en skarp intellektuell som bidro til kritisk selvrefleksjon både i Serbia og i Norge. Ikke minst hadde han hjertet på riktig sted. Mine kondolanser går til de han etterlater seg. Vi er alle stolte og takknemlige over å ha kjent Ljubisa.

  14. Med disse få ord vil jeg sende mine kondolanser til professorens familie, til Serbia oog hele det serbiske folk. Professor Ljubisa var et varmt og godt menneske som verden trenger flere av i disse tider.

    Med ærbødig hilsen
    Jan Hansen
    Ansvarlig redaktør
    http://www.sfm.no (Samfunnsmagasinet)

  15. Min dypeste medfølelse.
    Det tidligere Jugoslavia var mitt andre hjemland

  16. Kjære professor Rajic!

    Det er med stor sorg at jeg får vite om din bortgang. Verden har mistet en stor og klok mann. Tusen takk for alle gangene du har hjulpet meg, og alle gangene jeg har ringt deg med spørsmål som du har så tålmodig svart på.
    Alle mine tanker går til dine nære og kjære.

  17. I never knew you, but your friendly voice, face and solid reportings from Serbia are all memories from my childhood. You did a lot to make Norwegians understand the situation in your country, and you were a picture of Serbian friendliness.

  18. Biću zauvek ponosna što sam bila vaša studentkinja i neizmerno zahvalna na svim inspirativnim razgovorima, otvorenim vidicima, savetima i podršci.

  19. Vennskapssambandet Norge-Vest Balkan (tidl. Norsk-Jugoslavisk Samband) vil uttrykke vår takknemlighet for det arbeidet Ljubisa har utrettet for å vedlikeholde og videreutvikle vennskapet mellom Norge og Serbia. Vår dypeste medfølelse går til familien og til venner, kolleger og studenter av Ljubisa.

    På vegne av Sambandet,
    Wenche Malmedal
    Leder

  20. Dragi svi,

    U svoje ime, i u ime porodice, želim da vam se svima zahvalim na komentarima. Znam da bi moj otac bio srećan da može da ih pročita, upravo kao što je i uvek bio srećan kada je mogao da vidi da su njegov trud i rad ostavljali traga. Nadam se da ćemo sačuvati uspomenu na njega i da će nam njegov primer i dalje predstavljati inspiraciju.

    Ivan Rajić
    ———————————
    Kjære alle,

    På min egne vegne, og på familiens vegne, ønsker jeg å takke alle dere for deres kommentarer. Jeg vet at min far skulle vært lykkelig hvis han kunne ha lest dem, akkurat som han altid var lykkelig da han kunne se de sporene som hans innsats og arbeid etterlot. Jeg håper at vi kommer til å bevare hans minne, og at hans eksempel kommer til å fortsette å gi oss inspirasjon.

    Ivan Rajic
    ———————————
    Dear all,

    In my own name, and in the name of my family, I wish to thank you all for your comments. I know that my father would have been happy if he could have read them, just as he was always happy when he could see the marks left by his effort and work. I hope that we will preserve his memory, and that his example will continue to inspire us.

    Ivan Rajic

  21. Det er med stor sorg vi fikk meldingen om at vår kjære professor Ljubisa er død. Da vi fikk vite om sykdommen, skjønte vi det var alvorlig, men håpet til det siste. For en måned siden besøkte vi ham hjemme. Selv om han var dårlig, holdt han motet oppe og hadde rom for smil og latter. Han var glad for at samarbeidet vårt har lykkes og at nye studenter fra hans fakultet reiser til Norge til høsten. Alle her på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole og i Balkan Stringers sørger over din bortgang. Vi vil savne deg for din varme, kunnskap og ikke minst din modighet. Våre kondolanser og dypeste medfølelse går til familien.

  22. Dragi Profesore, želela bih da vam se zahvalim na svemu što ste me naučili, ne samo vezano za fakultet, već i za život. Svojim trudom i radom ste dali primer kako bi jedan čovek trebalo da živi i radi. Nesebično ste pružali i uvek bili spremni da pomognete, kako god i koliko god to bilo u vašoj moći, pa i više od toga! Izlišno je reći da takvih ljudi kao što ste vi sve manje, a danas smo ostali bez još jednog…

    Nek vam je večna slava, nikad vas neću zaboraviti!

    Ivona Simić

  23. Kjære Ljubiša Rajič

    Det er med overrasking og sorg eg las dette bodskapen. Sjøv om eg ikkje kjente personleg professor Rajić, så var inntrykket mitt gjennom media og boka som han skriv: ”Dagbok fra Beograd”(2000). Han var på mange måtar den 3 alternative røysta i debatten om krigen mot Serbia og Kosovo i 1999.
    Som professor Thommas Hylland Eriksen skriv: ”Ljubisa var en spesiell mann, som på sin lavmælte og alltid vennlige måte skapte mye rundt seg. Instituttet han bygde opp i Beograd var imponerende. Han var en brobygger og en skarp intellektuell som bidro til kritisk selvrefleksjon både i Serbia og i Norge. Ikke minst hadde han hjertet på riktig sted”.

    Det er eit inntrykk som eg delar. Eg må sei at han på mange måtar har vore med på å forme eit meir nyansert bilete av den krigen. Eg ser heller ikkje vekk ifrå at lesinga av hans dagboknotar, indirekte bidro til at eg gjorde det ganske bra på eksamen i Samfunnskunnskap på vidaregåande skule. Oppgåvetema var faktisk var om krigen i Serbia og Kosovo.

    Mi interessa for Serbia og heile Balkan-regionen er framleis vore like stor. På ein interailtur i 2010, besøkte eg m.a faktisk Beorgrad, ein by som faktisk var betre enn forventa (eg blei faktisk fråråda i å reise dit. Men det brydde eg ikkje meg). Som ein kuriositet som kan nemnast i løpet av det opphaldet i den byen, var at eg var innom ein bokhandel ved sida av Café Platon, der fann eg bøker på skandinavisk språk og bøker skrivne på serbisk av kjente norske forfattarar m.a Jostein Gaarder.

    Sjølv om Beograd ikkje er ein typisk turistby så er den ein interessant by å besøke om ein vil besøke ein by utan om det vanlege.

    Mitt håp ein betre framtid for Beograd landet Serbia. Det som er viktig for både Serbia og nabolanda på Balkan-halvøya er å arbeide vidare for fred og forsoning. Det trur eg også vil vere i Ljubisa si ånd.

    Alle mine tanker går til dine nære og kjære. Ljubisa vil utvilsamt set spor etter. Vi er alle stolte og takknemlege for det arbeidet han har gjort.

    Thank you for everything you’ve done for us. Nothing will be the same without you. We will never forget you. My deepest condolences to everyone who knew and will remember professor Rajić.

    Professor Ljubiša Rajič var som kjent glad i norsk og ikkje minst nynorsk. Her er eit kjent dikt, ”Den fyrste song”, som vart skriven Per Sivle, ein kjend norsk forfattar har skrive. Den vil eg dele med dykk. / As We know Ljubiša loved Norwegian (nynorsk) here is a poem who was written by Per Sivle a famous Norwegian author.

    Den fyrste song (A Poem).

    Den fyrste song eg høyra fekk, var
    mor sin song ved vogga;
    dei mjuke ord til hjarta gjekk,
    dei kunne gråten stogga.

    Dei sulla meg så uneleg,
    så stilt og mjukt te sova,
    dei synte meg ein fager veg
    opp frå vår vesle stova.

    Den vegen ser eg enno tidt,
    når eg fær auga kvila;
    der stend ein engel, smiler blidt,
    som berre ei kan smila.

    Og når eg sliten trøytnar av
    i strid mot alt som veilar,
    eg høyrer stil frå mor si grav
    den song som allting heilar.

    Link to the poem: http://www.learnlearn1.net/sanger/Denfyrstesong.htm
    More information about Per Sivle: http://en.wikipedia.org/wiki/Per_Sivle

    Kondolansehelsing frå Sigbjørn Løland Torpe, Førde, studerer Historie ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.
    Noreg /Norway.

  24. Dear Ljubisa Rajic. I was only 19 and a trivial freelancejournalist from a local newspaper in rural Norway asking for an inteview. You accepted and welcomed me to your house in Belgrade. Thank you for kindness, openness, brightness – and for being such an inspiration. I am so sad you are no longer with us. I will never forget your words.

  25. Rest in peace my dear friend. You have lived a whole life defending the ideas you believed in. You made a difference.
    Bjørn Egil

  26. Kjære Ljubisa
    Julaften skrev du til meg at du var “plaget”, så ble det alvor og nå er du ikke mer. Det er med stor sorg jeg skjønner at du ikke er mer. Vi hadde munter og inspirerende faglig kontakt som etter hvert ble privat, og jeg fikk treffe familien din i Beograd. Du etterlater et sort savn i våre to land, i universitetsmiljøet og i den politiske samtalen. I takknemlighet og beundring sender jeg mine kondolanser til Nada, Jasna og Ivan.
    Brit

  27. I dyp takknemlighet for inspirerende samtaler og stor gjestfrihet – takk til Ljubisa og til dere tre som var hans nærmeste. Nada, Jasna og Ivan; vi tenker på dere.

    Bernt Bakkevik og Hanne Schaulund

  28. Драги професоре,
    Пружили сте својим студентима образовање какво заиста треба да буде и учинили да Катедра за скандинавистику буде понос њених студената. Умеће критичког размишљања и јасног изражавања дугујем Вама.
    Хвала Вам за све Ваше мудре речи. Хвала за сваку критику коју сте ми упутили, и за топлину с којом сте се опходили према мени, као и према осталим студентима. Хвала за све ситне разговоре које смо водили, од критике образовног система у Србији до квалитета пецива у факултетској пекари. Поред Ваше храбрости и борбености, студенти ће Вас памтити и по топлини и смислу за хумор. Почивајте у миру.
    Упућујем своје најискреније саучешће породици, пријатељима и колегама професора Рајића.

  29. Bilo je neizmerno veliko zadovoljstvo poznavati profesora Rajića. Hvala mu na svemu, na motivaciji i inspiraciji. Vaše ime će živeti i dalje.
    Iskreno saučešće porodici Rajić, kao i svima sa Skandinavistike, svim studentima i kolegama, svima kojima je nešto značio.
    Radmila Radovanović i Emil Varga

  30. Det kom som en overraskelse, visste ikke at du var syk. Pamtim lepe razgovore, i na fakultetu i u Vasoj biblioteci u stanu, men jeg vet egentlig ikke hvilket språk vi pleide å snakke. Takk for inspirasjon og veiledning. Zao mi je sto ne mogu sutra doci, i ako sam u Srbiji. Tu sam ipak, u mislima. Takk for alt!

  31. Господин Љубиша Рајић! Баш тако сам замишљала добронамерног човека, интелектуалца, професора, педагога. Било је велико задовољство слушати га, гледати или читати када је говорио о нашем друштву. Имао је увек јасну мисао и реченицу. Био је искрен, поштен, вредан и образован човек. ДРАГОЦЕН! Желео је бољу Србију и бољи Универзитет. Прецизно је указивао на узроке лошег стања у друштву и држави и тако стекао бројне непријатеље међу колегама и политичарима који су једва дочекали да испуни законске услове па да га пошаљу у пензију. Тако су показали колико су га се плашили. Али управо том срамном одлуком његова бесмртност само је потвђена! Његовим одласком Србија је много и ненадокнадиво изгубила. Вечно ћемо га памтити. Нека му је лака црна земља!

      • ” Мирјана on June 6, 2012 at 00:50 said: ”
        Извините што нисам написала своје пуно име. Ја сам Мирјана Подолшак и моја кћерка је била студент и сарадник проф. Љубише Рајића.
        Веома ми је жао што га никад нисам лично упознала. Први пут сам га видела на телевизији. Било је давно и не сећам се тачно када. Радост да постоји такав човек, господин и интелектуалац остала је заувек. Када је моја кћерка 2005. одлучила да студира шведски била сам безбрижна јер сам знала да је у “сигурним рукма” професора Рајића. Највише захваљујући њему Катедра за скандинавистику је постала њена драга школа и друга кућа и породица. Хвала му!
        Жао ми је што је морао у пензију а није желео. Жао ми је што га нема. Недостаје ми на телевизији, у новинама и у мојој породици.

  32. Iskreno saučešće porodici Rajić. Profesore, hvala Vam na svemu što ste nas naučili. Počivajte u miru.

  33. Til Ljubisa Rajics familie.
    Med dyp sorg forstår jeg at “Stemmen fra Beograd” ikke er mer. Jeg fulgte med i hans kloke ord i aviser, så viktige under den ulykkelige krigen. Jeg møtte ham helt tilbake til hans studieår i Norge på Studentbyen på Sogn, og hørte så mye positivt om ham fra hans kjære studenter under mine arbeidsår i Montenegro.
    Fred lyses over hans minne.
    Med vennlig hilsen Anne Gjertsen

  34. Jednom prilikom ste izasli izmoreni sa ispita.. Ja sam polagala usmeni deo i ne znam ko se vise umorio, da li ja ili Vi… Ispred vrata ste se nasmejali i rekli da pricam kao da ce svaki autobus da mi pobegne.. Sad eto ne znam sta da kazem… Jako sam ponosna sto ste mi predavali. I srecna sto sam Vas poznavala. Prepravljam ovih nekoliko recenica po 18-ti put, pokusavajuci da sazmem sve sto smo naucili od Vas, ali mi nikako ne ide… Hvala Vam na svemu… Nedostajate vec sada…

  35. Poštovani profesore,

    Ne postoje adekvatne reči kojima bih izrazila zahvalnost i čast koju osećam što sam bila vaš student, pa ću reći samo- hvala, profesore! Obavezali ste nas.
    Moje najiskrenije saučešće porodici.

  36. Takk Ljubisa!
    Den du var; din kunnskap, ditt vidsyn, ditt engasjement vil sette spor etter seg i årtider framover. Du gav, og så mange hausta. Det er så mykje å takke for – ord vært fatige. Mange seier takk – eit enkelt, lite ord – men likevel så famnar det om det meste av det mange no kjenner og ynsker å ytre; takk for den du var og det du har gjeve oss! Du var med på å gjere liva våre rikare. Takk!

  37. Dragi profesore,ne postoje reci kojima bih opisala koliko mi je tesko pao vas odlazak..Bili ste cista inspiracija i izvor stalne motivacije,cak i za nas koji smo jos odavno trebali da diplomiramo..”Ma daj zavrsi to vise,pa ne mozes vecno biti leteca konobarica,dosta ti je bilo 3 godine da proputujes,sad malo da se uozbiljis” I jesam..:) Da nismo tada razgovarali mozda bih i odustala. Vasi saveti i pomoc koju ste mi ponudili tada i svaki put posle tog razgovora su bili nezamenjivi,ucinili ste sve mnogo laksim i dostiznijim..Nisam ni stigla da vam javim da imam jos pola ispita ili da sam mozda uskoro i diplomirala..Svi vasi studenti osecaju kao da su izgubili roditelja.. HVALA vam neizmerno za sve..Vecno cete ziveti u nasim mislima..Vila i frid!
    Iskreno saucesce porodici Rajic..

  38. Via samfunnsfagstudiet på Høgskolen i Vestfold fikk jeg og mine medstudenter møte prof. Rajič på klassetur til Serbia, høsten 2011. Han holdt et foredrag for oss på kontoret sitt i Beograd, og vi satt alle som tente lys for å høre hva han hadde å si, før vi til slutt fikk et glass med rakia hver! Det var spennende å høre ham snakke, og desto mer synd er det at det kun ble med den ene gangen. Men han fortalte noe ufattelig klokt som har hengt ved meg siden vi møttes: På spørsmål fra oss om det ikke var “slitsomt” å hele tiden fungere som et enslig, kritisk talerør; han var jo tross alt “Stemmen fra Serbia”, svarte han: “Hvis ingen sier noen ting, skjer to ting: Alle holder kjeft, og de som egentlig har noe å si tror de er alene.” Særdeles kloke ord, som jeg kommer til å huske for alltid. Takk for at vi møttes.

    Christian Berg, Norge

  39. Det er med stor sorg vi har teke imot bodskapen om at Ljubisa Rajic er gått bort. Høgskolen i Vestfold har gjennom mange år hatt samarbeid med Universitetet i Beograd om lærar- og studentutveksling. I den samanhengen var Ljubisa ein svært viktig person. Han har også ved fleire høve halde engasjerte og perspektivrike gjesteforelesingar ved vår institusjon . Høgskulen skuldar han stor takk for alt han har betydd for våre studentar og vårt fagpersonale. Vi er mange som tenkjer med store glede tilbake på samveret med han. Vi beundra han for hans klokskap og sterke engasjement. Tankane våre går til familien hans, til alle studentar og kollegaer ved Nordisk institutt ved Universitetet i Beograd og til Ljubisas mange vener i Serbia.
    Olav Refsdal
    Høgskoledirektør

  40. En kulturell og intellektuell brobygger, men først og fremst et fint menneske, er gått bort altfor tidlig. Mine kondolanser til Ljubisas familie og mange venner.

  41. Dragi profesore, hvala vam za sve što ste učinili za mene, a i za sve vaše studente. Nećemo vas zaboraviti.. Počivajte u miru..
    Najiskrenije saučešće porodici Rajić.

  42. Det er med dyp sorg vi har mottatt budskapet om Ljubisa Rajics bortgang. Vi vil uttrykke stor takk for at han gjennom undervisning og opplysning har gitt oss en dypere forståelse av viktige samfunnsforhold og konflikter på Balkan og i Europa. Vi er mange som vil savne hans vennskap og de gode samtalene vi hadde både på Høgskolen i Oslo og i Beograd.
    Vi vil gjerne få uttrykke vår takk gjennom et lite dikt:

    Du går inn i ditt landskap.
    Møter mennesker som
    går forbi, som tar følge.

    Noen forlater du i neste kryss.
    Noen lar du bli med for alltid.

    Ingen kan ødelegge
    de vare sporene
    dere skapte sammen.
    (Halldor Skard)

    Åsulv Frøysnes, Ole Christian Lagesen, Per Østerud, Alf Gunnar Eritsland, Carsten Ohlmann, Jan Johnsen

  43. We are sad to receive the news about Professor Ljubisa Rajic’s death. We feel thankful and grateful that we had the chance to get to know him and work with him during his stay at NOKUT where he developed several personal friendships among the staff. We have benefitted from his valuable contributions as appointed expert in program and institutional accreditation and his advice and help in recognition issues in the last seven years. We will miss him and remember him with gratitude.
    Terje Mørland
    Director General

  44. Najdraži profesore,

    Nemoguće je opisati tugu zbog Vašeg odlaska.
    Reči su u ovim trenucima isprazne. Zahvalnost beskrajna. Mogu samo da Vam obećam da ću se još više truditi.

    Duboko saučešće porodici, prijateljima, saradnicima i studentima.
    Počivajte u miru!

Comments are closed.