1987 – 2012 Jubileum for det Norske hus

Den Norske forening – Serbia og Vennskapssambandet Norge – Vest Balkan arrangerte i tiden 27. til 30. september 2012 25 årsjubileet for det det Norske hus i Gornji Milanovac. 

Dette var en anledningen for venner fra de to land, lang borte fra hverandre, men samtidig veldig nære hverandre, å kunne gjenoppleve de mange forbindelser, vennskap, felles bestrebelser og prosjekter. Det var også en anledning til minne om alle de internerte som døde i Norge under 2. Verdenskrig og ikke minst, takke alle nordmenn for vennskap etablert under deres fangenskap som fortsatt varer til våre dager.

Minnet ble også Zivota Piric, Bata Knezevic, Ljulje Petrovic, Sele, Mile Novakovic, Osmund Faremo, Lale Mandic, Aca Djokic, Slavoljub Majstorovic, Per Gjervåld og mange andre som har gått bort, men som har lagt ned en kjempeinnsats for å få bygningen, som vi feirer jubileum for, på plass. 

Vår felles historie har ikke bare medført etablering av 2 store felles kirkegårder, flere titalls monumenter spredt over hele Norge, sentralmonumenter i Oslo og Gornji Milanovac, men også vårt felles vennskapssymbol – det Norske hus hvor vi har samlet oss for å feire jubileet. 

sim_5534Årets jubileum begynte med et felles musikkprosjekt som er kalt “Musikk uten grenser” hvor norske og serbiske musikere møttes til felles innøvelse av norske og serbiske komposisjoner. Prosjektet ble gitt som en gave fra kommunene Hemnes og Vefsn som sendte oss noen meget dyktige musikere samt en kvinnelig vokalist. Våre arrangører, Marko Karalejic og Nikola Tomasevic, samlet musikere fra Gornji Milanovac og Cacak. Etter noen dagers felles arbeid ble det dannet et enestående, blandet orkester som den 27. september hadde konsertpremiere for publikum fra Gornji Milanovac – som starten på jubileumsfeiringen. 

Tilstede under feiringen var  mange medlemmer og venner av begge vennskapsforeninger og ikke minst delegasjoner fra vennskapskommunene Vefsn, Hemnes, Hattfjelldal og Ørlandet.  En spesiell gjest og erklært venn av Serbia, Gullbjørg Hegvik Hansen fra Brekstad var også tilstede.

Hun kan på mange måter kalles husets mor som med sine overtalelsesevner klarte å skaffe kausjonister til bygningsmaterialene fra Moelven Bruk slik at de kunne starte transporten til Gornji Milanovac. Gullbjørg,  i samarbeid med flere andre venner fra Norge har gitt store bidrag til byggingen av huset. Ungdommer fra Norge, i tillegg til flere etterkommere av vennskapsfamilier, var representert av studenter fra Tønsberg lærerhøgskole med deres lærer Brita Guli og ungdomsorkesteret  “Hurricanes” fra Hattfjelldal. 


Toastmaster ved åpningen av jubileumsfesten var Nikola Tomasevic og han minte alle tilstedeværende om det store felles arbeid som ble nedlagt av begge vennskapsforeninger i Norge og ex-Jugoslavia, de mer enn 4.500 unge mennesker som under 2.Verdenskrig ble deportert til Norge og om de mer enn 2.600 unge liv som forsvant i det fjerne nord i Hitlers nazi konsentrasjons- og arbeidsleirer i Norge.
 

Han minte oss om ideene til dikterene Desanka Maksimovic og Mira Aleckovic som arkitekten Aleksandar Djokic overførte til den enestående sammensmelting av et vikingskip og gamle serbiske hus, med museet som minner oss om både grusomhet og vennskap, fest- og konsertsal, og selvfølgelig, restauranten som samlingssted, under samme tak. 

“Hvor enn mennesker fra disse områder hviler seg – fra det Joniske hav til Polarsirkelen – gror vennskapet. Livet kommer etter døden, grusomheter har ført oss nærmere hverandre og lærte oss å bli bedre mennesker.“ Lidelser og felles grusomheter påført det serbiske og norske folk med ønske om at det aldri må skje igjen ligger i grunnmuren til huset. 

Jubileumsfeiringen lørdag 29 september ble åpnet med den serbiske nasjonalsangen fremført av vår kjære gjest fra Koceljeva, Milica Marjanovic, etterfulgt av den norsk nasjonalsangen sunget av våre musikkgjester fra Hemnes og Vefsn.

På vegne av Gornji Milanovac som vertskapsby, ønsket ordfører Milisav Mirkovic alle velkommen. Nils Ragnar Kamsvåg, Norges ambassadør til Serbia talte og minnet oss om den felles tunge og mørke historie fra 2. verdenskrig hvorifra dette enestående vennskapet kommer og som ga grunnlaget til reising av vårt felles symbol – Huset. Han ønsket huset ett langt liv og at historien ikke blir glemt av de fremtidige generasjoner. 

Wenche Malmedal, leder i Vennskapssambandet Norge – Vest Balkan (ex Norsk-Jugoslavisk samband) fortalte i sin tale om det store foretaket fra begge vennskapsforeninger, de mange private personer og organisasjoner som på 80-tallet deltok i pengeinnsamling til vårt felles byggeprosjekt. Hun minte oss om at det ikke er så enkelt å bygge ett hvilket som helst hus – og spesielt ikke vårt. 

”Bygging av det felles ”Kulturhus” som vi først kalte det, var et stort foretak og det var på den tiden vanskelig å samle så mye midler. Prosjektgruppen forsøkte på forskjellige vis å skaffe midler og de arrangerte lotterier og mobiliserte innsats fra egne venner og foreningsmedlemmer, men nok midler til hele prosjektet var det ikke mulig å hente inn. Løsningen ble til slutt at tømmeret ble betalt til Moelven Bruk fra et banklån hvor 13 medlemmer fra  Norsk-Jugoslavisk samband kausjonerte. Dette generøse lånet ble senere tilbakebetalt fra innsamlede penger og fra norske myndigheter.“ 

Presidenten i den Norske forening – Serbia, Zoran Petrovic var litt tvilrådig i åpning av sin tale;  – er det han og Wenche Malmedal som er vertskapet for jubileumsfeiringen i det Norske hus? 

“Jeg har æren av å holde talen på vegne av vertskapet, men hvem er vertskapet her? For meg har ikke denne feiringen vertskap og gjester, det er mere som en  familiesammenkomst. Derfor inviterer jeg dere alle til å føle dere som i familiehuset, dele med hverandre salt og brød og kose dere hele dagen.

Våre foreninger trengte Huset som et symbol på varighet, et symbol dannet av venner fra Norge til de tidligere internerte, nesten som “Serberhytta” som ble brukt under flukten fra fangeleirene.

Huset er ikke bare et symbol – det er også grunnlaget for dagens arbeid i begge foreninger. Huset gjør at vennskapet står over vanlige individuelle kontakter. Huset vårt har også mening i felleskapets ånd som til tider blir større enn foreningenes aktiviteter. At huset har en betydning for lokalbefolkningen viser alle de små kopier som folk bygger i området med “huset” som modell.“ 

Før programmet fortsatte i Husets festsal ga generalsekretæren, Dragan Markovic en oppsummering av de siste renoveringer av det Norske hus, maling, nytt takbelegg, terasser samt planer for videre oppussing av festsal og hele eiendommen. 

På vegne av arbeidsgruppen for museet, ga Stein Brauten gjestene en presentasjon om vennskapsforeningenes ideer og planer for en ny og moderne utstilling i det Norske hus. Planen er at åpning av den renoverte utstillingen skal skje i forbindelse med Fredsmarsjen i begynnelsen av juni 2013. 

”Den nye museumsutstillingen vil ha flere visuelle og digitale hjelpemidler, touch-screens (trykkfølsomme skjermer) og med et mye rikere innhold enn nåværende. Med svart-mørk maling vil vi fremstille de dystre tider fra 2. Verdenskrig. Vi planlegger å rekonstruere, eller bygge nye modeller av fangeleire og under skråtaket skal det bygges en modell av en leirbrakke for å fremstille fangenes innkvartering. Selve utstillingen, delvis i elektronisk form og delvis med dokumenter og gjenstander vil følge flere av de internertes skjebner, fengsling i hjemlandet, oppholdet i leirer i ex-Jugoslavia, transport gjennom det okkuperte Europa, ankomst på norsk jord, oppholdet i Norge og tvangsarbeid på veier, steinbrudd og jernbaner. Vi vil spesielt følge skjebnene til 3 personer som en rød tråd gjennom utstillingen. Den vil omhandle både fanger som overlevde til friheten kom, rømte til Sverige og overlevde der og også skjebner av fanger som ble henrettet, døde av hardt arbeid, sult, tortur og sykdommer. Den nye utstillingen blir med tekster på serbisk, norsk og engelsk språk. I vårt store arkiv, som skal digitaliseres og samles i en databank, blir det mulig å finne alle dokumenter som foreningene har idag og som våre museologer samler fra serbiske, norske og tyske arkiver. Vi ønsker også at de som har private samlinger låner oss dette materialet for digitalisering – som en arv fra de tidligere internerte“. 

Etter orienteringen om utstillingen ble gjestene transportert til Brdo mira hvor det ble lagt ned blomster på alle monumentene (ofrene fra Gornji Milanovac og Røde arme under 2. Verdenskrig, Mauthauzen ofre fra Gornji Milanovac og monumentet for tapte ungdommer fra 90-tallets kriger). 

Ved sentralmonumentet over alle som omkom i fangeleire i Norge fortalte Dragan Markovic om symbolikken som billedhoggeren Zika Maksimovic brukte til å fremstille fangenes liv i Norge, deres skjebner og kontakten med folk fra dette fjerne landet: 

Ingen nevnt – ingen glemt 

Sokkelen – en steinkvern som maler folkets skjebner – 2. verdenskrig, legemsdeler av de som omkom stiger opp gjennom piggtråd til himmelen og evig ro og med to vikingskjold som forteller at mere enn 4.500 mennesker befinner seg i det fjerne Norden, i et mørkt og kaldt land. Solstrålene på skjoldene fremstiller varmen fra folk som hilser, litt brød under steinen og busken, varme klær med et håp om at man blir reddet av venner. Kopien av Serberhytta“ fra Ørlandet forteller om skjebnen til de som rømte, om de store bestrebelser til familien Rødsjø som på et skjult sted bygde hytta, skaffet mat og klær for de modige fangene som rømte til Sverige. I et dikt av Dusan Azanjac minner han brødrene om å besøke alle som hviler på kirkegårder i Norge midt i mørke kulda“, til å ta med litt jord hjemmefra og spre over deres graver i Botn og Moholt“. 

Ved festmiddagen i det Norske hus (spesialiteter fra Takovoområde) ble det holdt fest- og skåltaler til venner og Huset fra ordfører Jan Arne Løvdahl på vegne av Vefsn og Hemnes kommuner, ordfører Asgeir Almås fra Hattfjelldal kommune og Knut Ring, varaordfører fra Ørlandet. I sine taler fortalte alle representanter fra vennskapskommunene også om deres samarbeid med Gornji Milanovac, Vrnjacka Banja, Koceljeva  og Prokuplje. 

Gullbjørg Hegvik Hansen talte på vegne av Tore Eidsaune og Ragnar Jensen som husets kausjonister og gamle venner og utbrakte skål til alle. Hun ønsket fortsatt lykke til for fremtiden med vennskapsforeningene og Huset mens hun fra familiens arv overleverte en passende gave til Huset. Som en anekdote fortalte hun om den støtte uten vilkår som en av kausjonistene, en fattig jordbruker fra Trøndelag, utrykte under kausjonistsignering; – han risikerte fremtiden av gården sin, men det var verdt å risikere den for en så stor sak. 

Wenche Malmedal leste på vegne av familien Thorvald Stoltenberg, som dessverre ikke kunne være tilstede, hans brev og overbrakte hilsninger til venner i Serbia. 

Generalsekretær Dragan Markovic takket den mangeårige verten i det Norske huset, Dragisa Ostojic, sønn av en henrettet fange, for det store arbeidet han har nedlagt i vedlikhold av Huset, eiendommen og monumenter i Norge og Brdo mira, med ønske om fortsatt fremtidig samarbeid innom formannskapet av den Norske forening – Serbia. Vennskapsforeningen, i tillegg til stor takk for innsatsen, bestemte å utdele en pengepris til Dragisa Ostojic. 

På vegne av familien Knezevic samt venner og kollegaer av Bata Knezevic, hilste Stojanka Knezevic i sin tale alle gjester og skålte for Husets jubileum og fremkalte fantastiske minner fra en  reise i Norge. 

Etter festmiddagen begynte musikkprogrammet med en konsert av  Mirjana Marjanovic og orkesteret ”Musikk uten Grenser” som mottok stående applauser, felles sang og dans. 

Som vanlig er mellom venner, og etter et omfattende program som varte nesten hele dagen, forflyttet festselskapet seg til familien Markovic’ hjem i Semedraz. For Marko Karalejic, Nikola Tomasevic og musikerne var det ingen vanskelighet å flytte instrumenter og dermed fortsatte jubileumsfeiringen. Litt utpå kvelden ankom også ungdomsorkesteret fra Hattfjelldal som ble behørig bespist og innkvartert. Med ny kraft etter nye spesialiteter, rakija og vin fra Sumadija – fortsatte festen til den lyse morgen. 

Jubileumsfeiringen ble avsluttet søndag 30 september med en konsert av ungdomsorkesteret Hurricanes“ og deres unge kollegaer fra Gornji Milanovac – selvfølgelig i det Norske hus. 

På vegne av vertskapet, styrene i begge vennskapsforeninger i Norge og Serbia,  takker vi  organisasjonskomiteen med Milica Neskovic Lukic, verten i det Norske hus og Frivillighetssentralens medlemmer, Goran Culum, bestyrer samt alle ansatte ved restauranten i det Norske hus, til Kultursenteret i Gornji Milanovac, Marko Karalejic, Nikola Tomasevic, Rados Gacic og til musikklærer Jovan Tosic for logistikk og organisering av musikkprogrammet. Vår takknemlighet går til Hemnes og Vefsn kommune for generøse gaver, spesielt for den enestående musikkgruppen som deltok ved jubileet. Takk til alle musikere fra Gornji Milanovac og Cacak, bl. a. hollenderen Ramon Hamel og sopranen Mirjana Marjanovic fra Koceljeva. En spesiell takk til Stein Brauten for forberedelse og presentasjon av ideene til  museets fremtidige utstilling. Vi takker også til venner fra Norge som ga egne bidrag og hjelp med festarrangementet. Takk til Sveta Budic for økonomisk støtte og til familiene Petakovic og Markovic for støtte og innkvartering av mange gjester og den store festen lørdag natt.

Bilder fra jubileet finner du her.

Se også ambassadens hjemmeside her.